Immunforsvaret - begreper

2. Et komplisert system av barrierer og celler som beskytter oss mot smittestoffer.
3. Celler som "husker" et smittestoff slik at man blir immun og ikke blir syk neste gang man utsettes for det samme stoffet.
4. Når bakterier endrer seg gjennom en mutasjon slik at antibiotika ikke lenger har virkning på dem.
5. En epidemi som sprer seg over store deler av verden.
10. Organismer (snyltere) som lever i eller på kroppen, slik som amøber eller malariaparasitter.
12. Når så mange i en befolkning er immune mot en sykdom at smitten ikke klarer å spre seg videre.
14. Sykdommer som oppstår når mikroorganismer trenger inn i kroppen og formerer seg.
15. Inneholder en ufarlig del av et smittestoff som lærer immunforsvaret å kjenne det igjen uten at man blir syk.
16. Et utbrudd av en smittsom sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker.
17. vaksinering Å vaksinere seg for å redusere risikoen for å smitte sårbare grupper som ikke selv kan ta vaksine.

1. Overføring av smittestoff gjennom små dråper i lufta, for eksempel når noen hoster eller nyser.
6. Medisiner (som f.eks. penicillin) som brukes til å drepe eller hemme veksten av bakterier. Det virker ikke mot virus.
7. En samlebetegnelse for små organismer som bakterier, virus og sopp som kan gå til angrep på kroppen.
8. De minste mikroorganismene. De består kun av arvestoff i en proteinkappe, regnes ikke som levende, og må trenge inn i levende celler for å formere seg.
9. Encellige organismer som kan ha ulike former: kokk (kule), stav (avlange), vibrion (krum), spiroket (skrue) og spirill (spiral). Noen bakterier er nyttige, mens andre er sykdomsfremkallende.
11. Læren om bakteriene som en egen vitenskapsgren.
13. Proteiner laget av B-celler som binder seg til bakterier eller virus for å uskadeliggjøre dem.