Across
- 2. forsterkning forsterkning Typen forsterkning hvor vi tilfører noe godt (f.eks. ros, goder) for å øke sannsynligheten for ønsket atferd.
- 6. Når ungdommen lærer nye mestringsstrategier (eller rusatferd) ved å observere jevnaldrende og miljøterapeuter og hvilke konsekvenser de får.
- 7. Et systematisk opplegg hvor ungdommen tjener poeng/merker for spesifikk atferd (f.eks. romvask), som senere kan byttes i goder.
- 11. Kartleggingsverktøyet (A-B-C og FAK) vi bruker for å forstå foranledningene og konsekvensene som opprettholder rusbruken.
- 12. Typen forsterkning som skjer når en atferd øker fordi et ubehag fjernes – for eksempel når ungdommen ruser seg for å dempe sterk angst.
- 13. Et destruktivt, eskalerende samspill (coersion) hvor voksen og ungdom bruker argumentasjon, trusler og ubehag for å få den andre til å gi seg.
Down
- 1. Metoden hvor vi forsterker gradvise tilnærminger til et mål, for eksempel å rose ungdommen for å i det hele tatt møte opp, selv om hen kom for sent.
- 3. Periodisk forsterkning. Gjør rusatferd (eller ønsket atferd) svært robust mot endring, fordi belønningen/effekten kun inntreffer "av og til".
- 4. Det faglige begrepet for "utslokking" eller planlagt ignorering, for eksempel når vi slutter å gi oppmerksomhet til provoserende verbal atferd.
- 5. Typen stimuli (foranledning) som signaliserer for ungdommen om atferden vil bli forsterket eller ikke (f.eks. at én bestemt miljøterapeut er på vakt).
- 8. De forsterkerne som oppstår som en direkte, iboende konsekvens av atferden (f.eks. bedre helse og relasjoner ved rusfrihet).
- 9. Forsterkere vi legger til utenfra for å få i gang en atferdsendring i startfasen (f.eks. lbr-poeng for rene urinprøver).
- 10. Den reaksjonsformen (negative konsekvenser) som ofte er uheldig fordi den kan føre til aggresjon, unngåelse og at rusingen skjules fremfor å endres.